Sjømilitære Samfund Oslo
For Sjøforsvarets tarv og utvikling
Norge står overfor et sikkerhetspolitisk tidsskille. Med en økende stormaktsrivalisering i våre nærområder og en prekær mangel på maritime ressurser, er beslutningen om antall nye fregatter ikke bare et spørsmål om budsjett – det er et spørsmål om nasjonal overlevelse og troverdighet som alliert. Den oppleste og vedtatte forsvarsambisjon trues nå av debatter om underfinansiering og forslag om kutt i antall fregatter.
En uerstattelig plattform i alle domener
Forgjengeren som arrangør av disse foredragsaftene, var Sjømilitært Forum, som
bestod av: Sjømilitære Samfund, Marinens Reserveoffiserers Foreforbund, Vernepliktige
Sjøoffiserers Forening, Sjøheimevernets Befalslag, Oslo Orlogsforening, Marinens
Krigsveteran Forening og Skyttere i Handelsflåten. Forumet ble stiftet 7/6-1986 og
hadde sine foredragsaftener i Oslo Sjømannsforening frem til våren 2007.
Fra 26. september 2007 hadde Sjømilitært Forum sine foredragsaftener i OMS. Siste
møte i Forum var 25. november 2015. Fra 27. januar 2016 har møtene vært arrangert
av SMS/Oslo, hele perioden med Erik Brauner som formann.
I perioden med Sjømilitært Forum ble det arrangert 52 møter i OMS. Kun en gang ble
møtet flyttet, da møtet ble avholdt i Stortinget, med omvisning i Stortinget og
etterfølgende foredrag ved formann i Militærkomitéen Jan Petersen (H).
De siste 10 årene har SMS/Oslo arrangert 63 møter i OMS, normalt med 6-7 møter i
året, kun avbrutt av Covid fra våren 2020 til høsten 2021, da 9 planlagte møter måtte
kanselleres
Møtet 26. november 2025 var nummer 115 i OMS.
Den 28. januar 2026 flytter vi over i tradisjonsrike lokaler fra 1630: Den gamle
krigsskolen i Tollbudgata 10 – kalt T10.
Konseptet i T10 blir kanskje litt andeledes, da vi vil basere oss på catering mat og
hvor hver enkelt må handle drikkevarer i baren. Uansett håper vi på at medlemmene
slutter opp møtene våre i en ny lokasjon.
Med dette ønskes alle våre medlemmer et riktig godt nyttår.
Knut Holth-Larsen
Sekretær SMS/Oslo
Årets siste foredrag i regi av SMS/Oslo var i tradisjonens tro ved en opplagt og
engasjert Sjef for Sjøforsvaret. Sjef SJØ startet med av vi har en stødig kurs og fart, tiltros for uroligheter i våre nærområder – og fortsatt med marine nyheter, samme dag som foredraget, hadde US Navy kommet med en bemerkelsesverdig kunngjøring:
Hele fregatt programmet «Constellation Clas» var kansellert, et fartøysprogram som skulle bygge 20 fregatter, 6 fartøyer var allerede kontrahert, men kun de 2 som er under bygging skal ferdigstilles. Europa ruster opp, da er
det interessant at Polen har valgt å bygge nye ubåter i Sverige. Mens det pågår såkalte fredsforhandlinger, blir byer og infrastruktur i Ukraina utsatt for stadige bombeangrep.
Norge som sjøfarts- og fiskerinasjon kan notere at vi i år vil eksportere laks for i
størrelses orden 170 milliarder kr, en økning fra 50 milliarder i 2010. Samtidig har vi
en avgjørende rolle som gassleverandør til Europa.
Geopolitisk er verden i et skifte med Asia i fokus. Kina med sin enorme økonomiske
makt overtar som største handelspartner både i Asia og Afrika, og det er
skremmende å se hvordan Kina har tilegnet seg herredømme som verdens største
skipsbygger. Kina bygger nå 53,3 % av verdens handelsflåte, Sør-Korea 29,1 %,
Japan 13,1 %, da er det igjen 4,5 % til resten av verden – et forbausende lite tall.
Dette er en utvikling til ettertanke når USA ikke greier å bygge fregatter. I tillegg til
skipsbyggingen dominerer Kina med produksjon av biler, hvor de når har en 40 %
andel, og Kina besitter enorme forekomster av sjeldne og verdifulle mineraler. Vesten
har rett og slett for lite ressurser og for liten industrikapasitet.
Til vår egen marine, mange har stilt spørsmålstegn ved at Norge sendte KNM «Roald
Amundsen» på 8 måneders tokt til Sør-Kina havet. Det har vakt oppsikt i Østen, men
betydd veldig mye. Japan satte enorm pris på flåtebesøk fra Norge, det første norske
flåtebesøk til landet. Man skal ikke glemme den operativ nytte det er å operere i så
lang periode med en stor flåtestyrke, ledet av det engelske hangarskipet HMS
«Prince of Wales» og hvor utrolig lærerikt det har vært å ha deployert et
engelsk helikopter om bord på KNM «Roald Amundsen» over lengere perioder. Våre
marinefartøyer har vist stor tilstedeværelse og vi har vist vilje. Alle våre
våpensystemer har blitt testet i løpet av året med meget gode resultater. Våre allierte
har vært med å teste våpensystemer både til havs og i våre skytefelt på land. En av
våre ubåter senket KNM «Trondheim», i tillegg senket amerikanske bombefly en
fregatt i Andfjorden, etter å ha fløyet fra USA sluppet bomber og returnerte direkte
hjem etter utført oppdrag. Vi har testet våpen mot en fjellvegg i Lyngen. Slike tester
har blitt vanskeligere å gjennomføre, for det er nå vanskelig å finne fjorder som ikke
er sperret med et oppdrettsanlegg. Året har vært preget av mange flåtebesøk,
spesielt må nevnes hangarskipet USS «Henry Ford» som har vært i norske farvann i
2 måneder og hatt 2 besøk til Oslo. I norske farvann har et amerikansk hangarskip den fordelen at den kan operere veldig fritt da det er lite sivil luftfart sammenliknet
med Middelhavet, og fartøyet har kunnet benytte norske skytefelt til øvelsesskyting.
Når det gjelder andre aktiviteter seiler våre kystvaktfartøyer opptil 320 døgn i året
med 2 besetninger, og hvor vi på de helikopterbærende fartøyene har hatt flere
besøk av danske maritime helikoptre, som også har blitt operert av norske
besetninger. Sjef SJØ var selvfølgelig også innom droner, som har forandret
krigføringen betydelig, men han bemerket at overflatedroner har utspilt mye av sin
rolle, imidlertid er det utrolig hvilken rolle og kapasitet billige sivile droner kan oppnå.
Det er vanskelig å gjemme seg når man blir utsatt for angrep med en sverm av
droner. Uansett er ubemannede farkoster fortsatt er utrolig viktige ressurs, spesielt
fjernstyre farkoster med subsea kapasiteter.
Produksjon av nye fartøyer er i gang, tyskerne viser imponerende produksjon av
ubåtene 212 CD klassen og i Storbritannia vil kuttingen av stål til første norske fregatt
starte i vinter. Når vi seer fremover til de nye standardfartøyene, menter Sjef SJØ at
det vil bli en god løsning, og håpet på at de ville bli bygget i Norge. Norge har mye
god erfaring med fartøyer på 90-100 m fra aktiviteter offshore.
En stor bekymring for en god suksessfaktor er personellet, og det er en stor mangel
på personell i aldersgruppen 35-50 år. Personellet er vår viktigste ressurs, og for å
holde på personellet om bord må vi satse på doble besetninger.
Dette var et interessant og engasjerende foredrag, med en etterfølgende meget god
spørsmålsperiode. Aktivitet i SMS/Oslo i 2025 er vel blåst, med rekordoppslutning på
57 tilstedeværende medlemmer.
Knut Holth-Larsen
Sekretær SMS/Oslo
Formann og sekretær i SMS, Oslo fikk i høst invitasjon fra foreningen «Scramble» til å delta på årets minneseremoni for Luftforsvarets Spitfire skvadroner 331 og 332, som deployerte til Grimbergen, Brussel, Belgia etter «Operation Overlord» – Invasjonen i Normandie 6. juni 1944. Minnesmerket ble finansiert, tegnet og produsert av foreningen «Scramble» og avduket 7. november 2016. Styret i SMS, Oslo føler at det er en link til våre seremonier ved «Normandiemonumentet» på Normandieplassen i Oslo, hvor vi har ansvar for arrangement og bekransninger/blomsterseremonier 8. og 17 mai. «Normandiemonumentet» ble avduket av daværende statsråd i Det kongelige forsvarsdepartement Bjørn Arild Gram (SP) 9. september 2022. Monumentet består av en minneplate med relieff av kysten av Normandie med de 5 strendene hvor invasjonen fant sted. I tillegg er navnene på 52 nordmenn som mistet livet ifm invasjonen inngravert: 31 fra Marinen (KNM «Svenner»), 16 fra Luftforsvaret, 4 fra Hæren og 1 fra Handelsflåten.
Da turen var bestemt, ble Chair Lady Eli Myrkaskog i NATOs Infrastucture Commettee kontaktet for å undersøke muligheten for en omvisning i det nye NATO hovedkvarteret – og det var det. Eli har mange års fartstid bak seg med NATO infrastruktur og var min kontorsjef da jeg arbeidet med fagfeltet som pensjonist i FMA på Kolsås. Nå som opplegget var klart, meldte det seg 3 pensjonister fra «infrastruktur familien».
Torsdag 13. november ble vi ønsket velkommen til hovedkvarteret av Eli og guide Nick som viste oss rundt. Omvisningen ble avsluttet med en hyggelig lunsj i restaurant Diplomat, og til slutt hadde vi et infrastrukturmøte i Den norske delegasjonen.
Terje Lund (FBT/FB), Knut Holth-Larsen (SMS), Diedrick Sturm (FBT/FB), norsk representant i Infrastruktur komitéen Kristin Bilberg, Chair lady Eli Myrkaskog , formann SMS, Oslo Erik Brauner og Martin Gamnes (SMS).
Fredag 14 november var det bekransning av minnesmerket i Grimbergen. I 2016 ble det avduket et minnesmerke over de norske flygernes innsats under 2. verdenskrig, for øvrig det eneste norske minnesmerke i Belgia. De norske Spitfire skvadronene hadde under krigen et totalt tap på 131 fly og 71 piloter omkom.
Den norske delegasjonen sammen med foreningen «Scramble» stod for arrangementet. Det var satt opp buss fra hotellet til flyplassen i Grimbergen. Kl 1100 startet arrangementet med taler av borgermesteren i Grimbergen, Sjef MMB generalløytnant Rolf Folland og leder for «Scramble» Carl Stousland.
Generalløytnant Rolf Folland og leder for «Scramble» Carl Stousland
Etterfulgte av kranse- og blomsterseremoni, den belgiske og norske nasjonal sangen ble spilt, bønnesignal blåst, avsluttet med ett minutts stillet for de fallende.
Deretter ble det kjørt kortesje med 12 gamle militær jeeper, lastebiler og motorsykler til Abbley Hotel hvor MMB hadde invitert til en meget hyggelig mottagelse for mer enn 100 gjester. En minnerik tur og et flott arrangemente.
Avslutningsvis vil jeg hedre de 16 flyverne fra Det norske luftforsvaret inngravert på «Normandiemonumentet»
Luftforsvarets personell som omkom ifm «Operation Overlord» 6/6-25/8-1944
Som det går frem av bilde av monumentet, står kun navnene på personene som mistet livet, øvrig informasjon om den enkelte har jeg hentet fra databasen «scramble.no/tng»
331 og 332 skvadronene er fortsatt operative og flyr i dag F35 med Ørland som base.
Knut Holth-Larsen
Reiseleder
Orlogskaptein Leinebø har vært skipssjef på KV «Svalbard» fra 2017. Totalt har han 19 år bak seg som skipssjef i Kystvakten. Leinebø startet sin maritime karrierer som fisker, og hadde noen tanker om det kanskje hadde vært mer innbringende, ellers hadde Leinebø bekymringer for at kompetansen for operasjoner i arktiske farvann ikke er som før, da vi hadde selfangere og reketrålere som opererte inne i isen. I dag er det spesielt russerne som opererer i farvannene. Leinebø har vært 2 ganger til Nordpolen med KV«Svalbard», første gang i 21. august 2019,
som første norske fartøy på 90 grader nord. Arktis er et spennende område for både forskere og turister. Et fransk rederi har bygget et isforsterket cruiseskipet, C/S «Le Commandant Charcot». Leinebø har vært med dette fartøyet som is los 2 ganger til polpunktet, første gang 6.september 2021.
KV «Svalbard ble bygget i 2001, 103 m langt og et deplasement på 6375 tonn og med 50 manns besetning. For å operere i tung is er KV «Svalbard» egentlig en lettvekter, og det er på tross av at hun er Norges største og kraftigste isbryter. Da reketråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstredet 28. desember 2019 var det kun et fartøy i Norge som kunne komme tråleren til unnsetning, og det var KV «Svalbard». Mannskapet fra tråleren ble hentet av redningshelikopter. KV «Svalbard» måtte avbryte jule/nyttårsferie, og i løpet av 36 timer var de på vei fra Sortland til Svalbard. KV «Svalbard» fikk tømt tråleren for diesel, men kunne ikke, under rådende vinterforhold, redde tråleren.
I tillegg til tokt til polpunktet har KV «Svalbard» vært på tokt østover i Beauforthavet i 2020, da oppdraget var å hente en forskningsrigg for Nansensenteret som hadde vært på drift i isen ett år. Seilasene i isen er krevende, til tross for at is tykkelsen rundt polpunktet i løpet av de siste årene har blitt redusert fra ca 4 m til mellom 1,5 og 2,5 m er det skrugarder på opptil 10 m som det er umulig for KV «Svalbard» å forsere. Fartøyet har imidlertid den fordel at fremdriften er med 2 podder som henger på undersiden av skroget og ved bakking i isen kan de knuse/gnage seg gjennom mindre skrugarder, dette i motsetning til en annen norsk isbryter RV «Kronprins Haakon» som har dyser rundt propellene, ved bakking i isen har dette fartøyet den ulempe at det vil pakke seg is i dysene som kan skade propellene.
Hva skjer ellers i verden når det gjelder isbryterkapasitet. Russerne ligger langt fremme her. Deres nyeste isbryter har et fremdriftsmaskineri på 60 Mw, KV «Svalbard» har 10 Mw. Russerne er i ferd med å bygge en isbryter på 68.000 ton med et fremdriftsmaskineri på 120 Mw (150000 HK). USA med sin Coast Guard har planer om å bygge 11 nye isbrytere. US Coast Guard har hatt med representanter på flere tokt med KV «Svalbard». Leinebø er noe forundret over at amerikanerne ikke sender de samme personene på flere tokt for å bygge opp erfaring og kompetanse, i istedenfor at de stadig skifte mannskaper. Canada har planer om 20 nye isbrytere, hvor av noen vil være isforsterkede fregatter. Danmark satser på isbryter kapasitet til Grønland og Sverige har også planer for ny isbryter kapasitet i Bottenviken, Tyskland har kontrahert en ny RV «Polarstern» et fartøy på 160 m til en kostnad på 1,2 mrd Euro, Kina bygger isbrytere og UK har en isbryter HMS «Protector», tidligere «Polar Bjørn» som Royal Navy kjøpte av GC Rieber Shipping i 2013. Som sakt er det mange land som satser på isbryter kapasitet til bruk i Arktis, da er det beklagelig at KV «Svalbard» ikke er kraftig nok til å kunne operere rundt Svalbard hele året. Leinebø ønsker seg 2 isbrytere som er sterkt nok til å ramme seg gjennom skrugarder og operere rundt Svalbard hele året – det er viktig for tilstedeværelsen og suverenitetshevdelse, likeledes må vi vise flagget med et gråmalt kystvaktfartøy i Antarktis, det er gått over 35 år siden K/V «Andenes» var der. (2 tokt: 1984-85 og 1989-90).
Hva skjer så med helikoptre til Kystvakten: Seahawk skal komme i 2027-28!
Til ettertanke etter Leinebøs foredrag: Norge har idag ikke maritime kapasiteter til hevde suverenitet ved tilstedeværelse rundt Svalbard hele året!
Knut Holth-Larsen
Referent
«To skritt bak Stoltenberg i 10 år»
Foredrag 1.oktober 2025
1.oktober 2024 kjørte brigader Gjermund Eide fra NATO hovedkvarteret i Brussel etter å ha vært militær rådgiver for generalsekretær til NATO Jens Stoltenberg i 10 år.
Eide startet sitt foredrag med å fortelle at han hadde stor respekt og sans for Stoltenberg. Stoltenberg var ærekjær, han trente vær dag og gikk alltid tidlig til sengs. I ettertid har Eide gjort seg noen tanker for hva som kan komme fra den andre siden av Atlanteren etter at Stoltenberg har
gitt ut sin bok: «På min vakt», hvor han har noen kritiske kommentarer til den amerikanske presidenten. Vi står i en vanskelig tid hvor idelogier er på kollisjonskurs. Enhver stat er suveren, men vi har flere og flere autoritære stater.
Krigen i Ukraina er bekymringsfull. Ukraina har i den senere tid tatt tilbake noe land mot nord både i Belarus og Russland, men Russland har et ørlite overtak med alvorlig tap av materiell og soldater. Dagens taktikk er om å gjøre og ødelegge ukrainsk infrastruktur.
Dagens hybridtrussel anser han som lav, men han stiller spørsmål ved sabotasjer mot svensk telecom og hvem som står bak droneaktiviteten i Danmark. Spørsmålet med droneaktiviteten er om vi skal behold luftvern selv eller sende det som hjelp til Ukraina?
Russland står for flere grensekrenkelser i det siste som kan utløse Artikkel 4 tiltak, utenat noe er gjort fra NATOs side. Det er tydelig at Putin ønsker kontroll over hele kystlinjen til Ukraina mot Svartehavet. Putins klare budskap er at militær makt skal lønne seg.
Europa må viser sin styrke. Europa har en befolkning som er 3,5 ganger større enn Russlands og har mye større og bedre økonomi.
Eide viste også stor bekymring for Kina som er så stort territorielt og tilegner seg stadig større markedsandeler når det gjelder ny teknologi som elektriske biler og busser, droner og 5G
samband. Det er jo skremmende når norsk politiet overvåker våre grenser med kinesiske droner, kinesiske busser har transportoppdrag inn på E-tjenestens område på Lutvann og man observerer stadig kinesiske biler som står parkert nær statsministerens bolig.
Når det gjelder vårt forhold til USA snakket Eide om at Trump måler alt i penger. Han har i NATOs toppmøte fått igjennom at landene skal øke sine forsvarsbudsjetter til 3 %.
«Burden sharing» er et viktig prinsipp i NATO, hvordan skal vi håndtere droner og andre trusler. Eide mener det er en tragedie at Norge ikke er med i EU. Det er jo en interessant tanke at 500 millioner europeere ber 300 millioner amerikanere om å hjelpe oss mot en trussel fra 140 millioner russere.
Før Eide avsluttet sitt foredrag var han innom de økte norske forsvarsbudsjettene med 635 milliarder kr frem til 2036, med bygging av 28 nye fartøyer til Sjøforsvaret og etableringen av en brigade i Finnmark – en brigade som skal være der – den skal ikke flytte på seg. I sin tid som generalsekretær for NATO møtte Stoltenberg 3 amerikanske presidenter, militær rådgiveren og generalsekretæren reiste alltid med hvert sitt fly og hadde med dobbelt sett med dresser.
Stoltenberg møtte også Paven i Roma, hvor Paven skal ha uttalt:
«If you want peace, prepare for war!»
Nok et interessant foredrag i regi av SMS, Oslo.
Knut Holth-Larsen
Referent