Uncategorized

En uforglemmelig markering på Normandieplassen 8 mai 2025

Foredragsmøte 26. mars 2025

Oberstløytnant Palle Ydstebø

Palle Ydstebø startet med sjøkrigen i Svartehavet og manglende luftvern da
krysseren «Moskva» ble senket i Svartehavet helt i begynnelsen av krigen. Selve
foredraget var bygget opp i 4 fase.

Fase 1 startet 18. mars 2014 da Russland annekterte Krim og Donbas, allerede i
2015 gikk vi over i fase 2 som ble en skyttergravskrig, imidlertid hadde Ukraina en
fordel med krigføringen for tidligere president Petro Poroshenko hadde startet med
en NATO-standard på sine styrker. I starten av 2022 begynte amerikansk etterretning
og rapporter om Russlands oppbyggingen av styrker, uten at Vesten hadde særlig tro
på at det ville føre til Putins «Militære spesialoperasjon». Russland hadde da 170
brigader, men disse var allerede begynt å bli utslitte for de hadde øvet vinterkrig i
flere måneder. Fase 3 av krigen startet med at Russlands gikk mot Kyiv 24. februar
2022 for å ta presidenten, og som vi alle vet, det var en helt mislykket operasjon som
medførte at man gikk over i fase 4 av krigen med tilbaketrekning, omgruppering og
overgang til en ren utmattelseskrig. Russland mobiliserte 300.000 mann etter de
store tapene ved Kharkiv. Så kom et stort tilbakeslag for russisk logistikk med det
uventede angrepet med en lastebil full av sprengstoff som satte Kertsjbrua over til
Krim ut av funksjon for en lengre periode.

Høsten 2022 starte så rakett og drone krigen, hvor ukrainerne viste stor innsats ved
at de skjøt ned ca 85 % av de iranske dronene, mange med 12,7 mm luftvern. Så
fulgte Ukrainas invasjon av Kursk i august 2023.

Den militære spesialoperasjonen har vært en katastrofe for Russland med enorme
tap både i Kursk og Donbas med opp mot 1500 soldater pr dag. Tapene av materiell
har nå kommet opp i 32.000 stridsvogner og kampkjøretøy og 25.000 artillerienhet
inkludert bombekaster. Russland har satt hele sitt produksjonsapparat til å produsere
militært materiell, men greier allikevel ikke å produsere mer enn å erstatte ca 20 % av
tapene. Satellittfotoer viser også at beredskapslagrene tømmes for materiell. Dette
materiellet har hatt store tap og det anslås at ca 50 % av beredskapslagrene nå er
tømt. Av det materiellet som er igjen er halvparten i så dårlig forfatning at det i
utgangspunktet er ubrukelig.

Ukraina har også lagt om sin produksjonskapasitet til militært materiell og det anslås
at de nå vil greie å produsere 4 millioner droner i året. Ukrainernes angrep på
Svartehavsflåten har medført at den gjenværende flåten er flyttet langt øst i
Svartehavet. Det mest spektakulære angrepet mot Svartehavsflåten var våren 2023
da en ubåt og et landgangsfartøy som lå i dokk på Krim mest sannsynlig ble totalt
ødelagt.

Nå ser det ut som Ukraina har greid å åpne en korridor fra Odessa ut i Svartehavet,
hvor man i det siste greide å sende 8 skip pr dag, som er det samme som før krigen.
Russlands økonomi er sterkt redusert, 80 % av landets inntekter kommer fra olje og
gass. Ukraina har hatt flere vellykkede angrep og har greid å redusere raffineri
kapasiteten med 25 % med sine droneangrep.

Krigen har i tillegg ført til at stor mangel på arbeidskraft i Russland og økonomien er
dårlig. Økonomien til EU, Canada, UK og EØS land er 13 ganger så stor som
Russlands.

Avslutningsvis: Hvordan går det med de nord-koreanske styrkene, det anslås at de
ha tapt ca 4000 mann av de 12000 de har blitt sendt i krigen!

Foredragsmøte 05. mars 2025

Kommandør Aslak Heen

Det er nå inngått kontrakt for bygging av 4 nye norske ubåter av typen 212 CD
(Common Design). De nye ubåtene er et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og
Norge, hvor det i utgangspunktet skulle bygges 6 båter: 4 norske og 2 tyske, som alle
skulle være helt like og hvor Norge skulle ha vedlikeholdsansvaret for alle båtene. I
forbindelse med en Forsvarskommisjonens anbefalinger ser det nå ut som at tallet på
norske ubåter blir 6, samtidig planlegger tyskerne med 6, med en opsjon på 3 til. Det
økte antallet ubåter har betydd at vedlikeholdsanlegget på Haakonsvern, som er
under bygging har måttet utvide sin kapasitet og man planlegger nå å bygge et
anlegg med 5 kaiposisjoner, en skipsheis og et vedlikeholds bygg med 4 haller.
Prosjektet har en kostnadsramme på 4 mrd kr. Dette anlegg vil imidlertid ikke ha
kapasitet for å vedlikeholde 12 ubåter, tyskerne arbeider derfor med å bygge opp et
verksted i Vismar, både for bygging og vedlikehold av de nye båtene.
I tillegg til prosjektkontoret i Norge er det Joint Program Office (JPO) i Kiel, hvor det
pr i dag er 10 nordmenn.

Dimensjonene på de nye båtene er enorme i forhold til de vi i Norge er vant med:
Båtene blir 73 m lange, 10 m brede, er 13 meter høye og har en dypgående i
overfatestilling på 7 m. Deplasement oppdykket blir på 2500 tonn og neddykket på
2800 tonn. Båtene vil få et diamantformet stealth skrog som skal redusere
refleksjoner fra aktiv sonar. Båtene har ingen penetrerende master. Med ny teknologi
vil da et rundskue kunne gjøres på 2 sekunder. De nye båtene vil ha torpedoer som
hovedvåpen med inntil 14 torpedoer, men er designet for også å skyte ut missiler og
sette ut undervannsdroner. Båtene vil få et luftuavhengig elektrisk fremdriftssystem
baser på brenselceller og batterier. Toktlengde er oppgitt til 41 dager.

Kontrakt for de første 6 båtene (4 norske og 2 tyske) ble inngått med Thüssen Krupp
Marine Systems (TKMS) 8. juli 2021 med en kontraktsum på euro 5,5 mrd. Etter
planene skal vi få overlevert første båt 1. august 2029, deretter følger en båt 18
måneder senere og følges med 1 båt pr år. Foreløpig plan for drift av de 6 norske
ubåter er at vi totalt skal ha 8 besetninger.

En meget god oppdatering av prosjekt: Nye undervannsbåter.

PS! Oppgitte dimensjoner og kapasiteter er sjekket mot data som ligger åpent på
Wikipedia!

Konsernsjef Andøya Space AS og Viseadmiral Ketil Olsen

«Romnasjonen Norge»

Satellitter er den nye olje og Andøya Space med sine lokasjoner på Andøya og i ny Ålesund på Svalbard har perfekte beliggenheter når det gjelder nordlys. Målet med et norsk romsenter er å få andel i det globale marked som anslås til å bli på 1,8 Trillion Dollars i 2035. (1,8 trillion $ med amerikansk tallsystem er 1.800.000.000.000 $ = 20.000 mrd kr)

Staten eier 90 % av senteret og KDA 10 %. Årlig omsetning er på 300 mill kr. Senteret ble etablert i 1962 og har siden skutt opp 1200 raketter og skal drive forskning i hele atmosfæren. I dag er det 200 ansatte som driver med forskning, utdanning og rekruttering, bemanning av et skytefelt for test og trening, og er også aktive med droneoperasjoner. Målet er kommersiell drift med 30 satellitt oppskytinger fra norsk jord i året, markedet er stort for det pr i dag ikke er skutt opp satellitter fra europeisk jord og på verdensbasis er det 4 års ventetid for å få skutt opp en satellitt. Hvis målet skal nås må romhavnen bygges ut for 1,3 mrd kr. Man håper på en «dual use» sivilt og militært. Politikerne er imidlertid tilbakeholdene med bevilgninger til de foreslåtte investeringer.

Viseadmiral Louise Dedichen

«Min tid i Brussel under en usikker sikkerhetssituasjon i Europa»

Viseadmiralen fortalte om sine 4 år som sjef for Military Mission Brussel (MMB) og hvor hun var blitt godt mottatt som første kvinne i Militær komite’en. I komite’en hadde hun også en periode vervet som Deen i komite’en.

I et spennende kåseri var hun gjennom alt fra sikkerhetssituasjonen i Europa med pandemi, kabelbrudd, hybride operasjoner, bruk av militær makt, terrorisme som trussel til en mislykket operasjon i Afghanistan.

Russland som skulle jo ikke angripe Ukraina, men det skjedde 22. februar 2022 på hennes vakt. Det har resultert i gass som våpen, hvor hun snakket om Tysklands håpløse avgjørelse med nedleggelse av atomkraftverk til avhengigheten av russisk gass og etter hvert norsk gass.

Avslutningsvis var viseadmiralen forundret over at Norge skal sende en fregatt til Sørkina havet i den sikkerhetspolitiske situasjon vi befinner oss i og «Hva hvis Russland vinner krigen i Ukraina?»

Kommandør Per Svartefoss

«Valgobservasjoner i USA 2024»

For kun noen dager siden ble Donald Trump innsatt som president i USA. Vårt styremedlem Per Svartefoss var i høst valgobservatør i nesten 6 uker i USA. Han var i delstatene West Virginia og Connecticut. Mandatet for valgobservatørene er et oppdrag fra OSSE. Men før de reiste ut ble de briefet i Washington. Å følge valget i USA er en komplisert oppgave for hver av statene har sin egen valglov. Per fortalte om erfaringene som valgobservatør med de muligheter og begrensninger et sånt oppdrag gir. Et område som var ukjent for de flest.