Sjømilitære Samfund Oslo

Orlogskaptein Geir-Martin Leinebø

«Kystvaktens tilstedeværelse i Arktis»

som første norske fartøy på 90 grader nord. Arktis er et spennende område for både forskere og turister. Et fransk rederi har bygget et isforsterket cruiseskipet, C/S «Le Commandant Charcot». Leinebø har vært med dette fartøyet som is los 2 ganger til polpunktet, første gang 6.september 2021.

KV «Svalbard ble bygget i 2001, 103 m langt og et deplasement på 6375 tonn og med 50 manns besetning. For å operere i tung is er KV «Svalbard» egentlig en lettvekter, og det er på tross av at hun er Norges største og kraftigste isbryter. Da reketråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstredet 28. desember 2019 var det kun et fartøy i Norge som kunne komme tråleren til unnsetning, og det var KV «Svalbard». Mannskapet fra tråleren ble hentet av redningshelikopter. KV «Svalbard» måtte avbryte jule/nyttårsferie, og i løpet av 36 timer var de på vei fra Sortland til Svalbard. KV «Svalbard» fikk tømt tråleren for diesel, men kunne ikke, under rådende vinterforhold, redde tråleren.

I tillegg til tokt til polpunktet har KV «Svalbard» vært på tokt østover i Beauforthavet i 2020, da oppdraget var å hente en forskningsrigg for Nansensenteret som hadde vært på drift i isen ett år. Seilasene i isen er krevende, til tross for at is tykkelsen rundt polpunktet i løpet av de siste årene har blitt redusert fra ca 4 m til mellom 1,5 og 2,5 m er det skrugarder på opptil 10 m som det er umulig for KV «Svalbard» å forsere. Fartøyet har imidlertid den fordel at fremdriften er med 2 podder som henger på undersiden av skroget og ved bakking i isen kan de knuse/gnage seg gjennom mindre skrugarder, dette i motsetning til en annen norsk isbryter RV «Kronprins Haakon» som har dyser rundt propellene, ved bakking i isen har dette fartøyet den ulempe at det vil pakke seg is i dysene som kan skade propellene.

Hva skjer ellers i verden når det gjelder isbryterkapasitet. Russerne ligger langt fremme her. Deres nyeste isbryter har et fremdriftsmaskineri på 60 Mw, KV «Svalbard» har 10 Mw. Russerne er i ferd med å bygge en isbryter på 68.000 ton med et fremdriftsmaskineri på 120 Mw (150000 HK). USA med sin Coast Guard har planer om å bygge 11 nye isbrytere. US Coast Guard har hatt med representanter på flere tokt med KV «Svalbard». Leinebø er noe forundret over at amerikanerne ikke sender de samme personene på flere tokt for å bygge opp erfaring og kompetanse, i istedenfor at de stadig skifte mannskaper. Canada har planer om 20 nye isbrytere, hvor av noen vil være isforsterkede fregatter. Danmark satser på isbryter kapasitet til Grønland og Sverige har også planer for ny isbryter kapasitet i Bottenviken, Tyskland har kontrahert en ny RV «Polarstern» et fartøy på 160 m til en kostnad på 1,2 mrd Euro, Kina bygger isbrytere og UK har en isbryter HMS «Protector», tidligere «Polar Bjørn» som Royal Navy kjøpte av GC Rieber Shipping i 2013. Som sakt er det mange land som satser på isbryter kapasitet til bruk i Arktis, da er det beklagelig at KV «Svalbard» ikke er kraftig nok til å kunne operere rundt Svalbard hele året. Leinebø ønsker seg 2 isbrytere som er sterkt nok til å ramme seg gjennom skrugarder og operere rundt Svalbard hele året – det er viktig for tilstedeværelsen og suverenitetshevdelse, likeledes må vi vise flagget med et gråmalt kystvaktfartøy i Antarktis, det er gått over 35 år siden K/V «Andenes» var der. (2 tokt: 1984-85 og 1989-90).

Hva skjer så med helikoptre til Kystvakten: Seahawk skal komme i 2027-28!

Til ettertanke etter Leinebøs foredrag: Norge har idag ikke maritime kapasiteter til hevde suverenitet ved tilstedeværelse rundt Svalbard hele året!

Knut Holth-Larsen
Referent

«To skritt bak Stoltenberg i 10 år»

Foredrag 1.oktober 2025

gitt ut sin bok: «På min vakt», hvor han har noen kritiske kommentarer til den amerikanske presidenten. Vi står i en vanskelig tid hvor idelogier er på kollisjonskurs. Enhver stat er suveren, men vi har flere og flere autoritære stater.

Krigen i Ukraina er bekymringsfull. Ukraina har i den senere tid tatt tilbake noe land mot nord både i Belarus og Russland, men Russland har et ørlite overtak med alvorlig tap av materiell og soldater. Dagens taktikk er om å gjøre og ødelegge ukrainsk infrastruktur.

Dagens hybridtrussel anser han som lav, men han stiller spørsmål ved sabotasjer mot svensk telecom og hvem som står bak droneaktiviteten i Danmark. Spørsmålet med droneaktiviteten er om vi skal behold luftvern selv eller sende det som hjelp til Ukraina?

Russland står for flere grensekrenkelser i det siste som kan utløse Artikkel 4 tiltak, utenat noe er gjort fra NATOs side. Det er tydelig at Putin ønsker kontroll over hele kystlinjen til Ukraina mot Svartehavet. Putins klare budskap er at militær makt skal lønne seg.

Europa må viser sin styrke. Europa har en befolkning som er 3,5 ganger større enn Russlands og har mye større og bedre økonomi.

Eide viste også stor bekymring for Kina som er så stort territorielt og tilegner seg stadig større markedsandeler når det gjelder ny teknologi som elektriske biler og busser, droner og 5G
samband. Det er jo skremmende når norsk politiet overvåker våre grenser med kinesiske droner, kinesiske busser har transportoppdrag inn på E-tjenestens område på Lutvann og man observerer stadig kinesiske biler som står parkert nær statsministerens bolig.

Når det gjelder vårt forhold til USA snakket Eide om at Trump måler alt i penger. Han har i NATOs toppmøte fått igjennom at landene skal øke sine forsvarsbudsjetter til 3 %.

«Burden sharing» er et viktig prinsipp i NATO, hvordan skal vi håndtere droner og andre trusler. Eide mener det er en tragedie at Norge ikke er med i EU. Det er jo en interessant tanke at 500 millioner europeere ber 300 millioner amerikanere om å hjelpe oss mot en trussel fra 140 millioner russere.

Før Eide avsluttet sitt foredrag var han innom de økte norske forsvarsbudsjettene med 635 milliarder kr frem til 2036, med bygging av 28 nye fartøyer til Sjøforsvaret og etableringen av en brigade i Finnmark – en brigade som skal være der – den skal ikke flytte på seg. I sin tid som generalsekretær for NATO møtte Stoltenberg 3 amerikanske presidenter, militær rådgiveren og generalsekretæren reiste alltid med hvert sitt fly og hadde med dobbelt sett med dresser.

Stoltenberg møtte også Paven i Roma, hvor Paven skal ha uttalt:
«If you want peace, prepare for war!»

Nok et interessant foredrag i regi av SMS, Oslo.

Knut Holth-Larsen
Referent

Minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025

Av kommandørkaptein (p) Steinar R. Paulsen og Anne Katrine Paulsen (foto)

Norges forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav setter foten på Honnørbryggen i Oslo den 13. mai 1945. Bildet er tatt av svenske Lennart Håwi for avisen Expressen. Bildet ble kalt «Steget» i Norge og kåret til «Årets bilde» (1945) i Sverige av Pressfotografernas Klubb. Datteren, Marianne Håwi bor i Gøteborg og kom til Norge for å overrekke fotografiet og delta i minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025.

Tilbakeblikk

Den 12. mai 1945 forlot en britisk marinestyrke Rosyth i Scotland med kurs for Oslo. Styrkesjefen var Flag Officer Norway, Rear Admiral J.S. McL. Ritchie om bord i krysseren HMS «Devonshire». Hans styrke bestod ellers av krysseren HMS «Apollo», krysseren HMS «Ariadne» og jagerne HMS «Iroquis», HMS «Savage», HMS «Scourge» og HMS «Arundel». Styrkesjefens oppdrag var å bringe vår forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav (embarkert HMS «Apollo») trygt hjem til Norge.

Den 13. mai ankom styrken Oslo. Sjaluppen fra HMS «Apollo» tok HKH Kronprins Olav til Honnørbryggen der han steg i land iført engelsk battledress og med pistol ved hoften (forsidebildet). Han ble mottatt av en jublende menneskemengde. Ved den tyske kapitulasjonen stod det godt over 300 000 tyske soldater i Norge. Dertil kom norske gestapister og nazister som utgjorde en større trussel mot HKH Kronprins Olav i maidagene enn de tyske soldatene som var under militær kommando. Imidlertid tok norske myndigheter kontroll. Allerede den 17. mai kunne HKH Kronprinsen motta sine landsmenns hyllest fra slottsbalkongen.

Veteran og frigjøringsdagen i Oslo/ den maritime delen

I mange år bleknet Sjømilitære Samfund/ Avdeling Oslos (SMS/Oslo) minnemarkering ved Normandiemonumentet og Orlogsgasten i forhold til de øvrige markeringene i og omkring Oslo. Under SMS/Oslos formann, kapteinløytnant Erik Brauners lederskap, har markeringen av Utefrontens krigsinnsats vokst fra år til år (Styret i SMS/Oslo: Erik Brauner, Knut Holth-Larsen, Per Svartefoss og Nils Kjus). I år ble det en stor og verdigmarkering av Utefrontens innsats under Den Annen Verdenskrig. Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Sjef FOH Viseadmiral Rune Andersen, Leder Stortingets Utenriks – og forsvarskomité Ine Marie Eriksen Søreide, Ordfører i Oslo Anne Lindboe, Skipssjef KV «Jan Mayen» Kommandørkaptein Jonas Lauten, Commanding Officer HMS «St Albans» Commander Matt Teare, Havnedirektør Ingvar M Mathisen og Marianne Håwi (datteren til fotografen som tok «Årets Bilde» 1945) var til stede. Det samme var alle forsvarsattacheene i Oslo, representanter for SMS, representanter fra øvrige maritime organisasjoner og et betydelig publikum. KV «Jan Mayen» stilte garde. Etter formannens utmerkede tale var det kransnedleggelse på «Orlogsgasten» ved OK Erik Brauner, FM Tore O. Sandvik og Cdr. Matt Teare. Deretter var det krans- nedleggelse på Normandie-monumentet ved stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide og KK Jan Lauten.

Oppstilling ved KV «Jan Mayen». Foto: Anne Katrine Paulsen.

Havnedirektør Ingvar M Mathisen inviterte deretter på kaffe og bløtkake i Administrasjonsbygget skur 38 på kaien. Etter en meget hyggelig sammenkomst, gikk de fleste av oss via Honnørbryggen hvor Marianne Håwi, datteren til Lennart Håwi som tok
«Årets bilde» i 1945, ble foreviget sammen med Erik Brauner. Deretter forflyttet vi
oss til Bygdøynes. Der samlet vi oss, sammen med et stort antall deltagere ved
«Krigsseilermonumentet», der vi mintes Handelsflåtens store bidrag til seieren i 1945.
Arrangør: Norsk Maritimt Museum. Velkomst ved avdelingsdirektør Elisabeth S. Koren.
Utenriksminister Espen Barth Eide holdt en utmerket tale på vegne av regjeringen. Hanne
Krogh holdt hovedtalen (den vil bli gjengitt i NTFS i løpet av året). Deretter fulgte bekrans-
ning av Krigsseilermonumentet. Det Norske Sjømannskor deltok under seremonien og stod for en stemningsfull underholdning under den påfølgende kaffe & wienerbrød
– stunden i museets Sentralhall.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Marianne Håwi og Erik Brauer ved «Orlogsgasten». Foto: Anne Katrine Paulsen.

Viktige deltagere på Normandieplassen. Foto: Anne Katrine Paulsen.

HM Kongen og hans hus som inspirasjon for utefronten og hjemmefronten under den annen verdenskrig

Utefronten

Nortraship: Lederen for USAs sjøfarts- direktorat uttalte i 1941 at den norske handelsflåten hadde en betydelig verdi tilsvarende en million mann for de alliertes krigsinnsats. I en periode kom 40prosent av alle oljeprodukter til Storbritannia på norsk kjøl. Winston Churchills parlamentsekretær, Philip Noel Baker, uttalte i april 1942 at «norske tankskip er for slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfire – flyene var i slaget om Storbritannia». Handelsflåten mistet 55 skip og 377 mann før april 1940. Mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945 mistet Handelsflåten 432 skip og 3114 mann, hvorav 906 var utenlandske sjøfolk.

Marinen bygget seg raskt opp i Storbritannia, og deltok umiddelbart i alle typer allierte operasjoner som konvoiering, MTB-raids på norskekysten, legging av miner i franske
elver, spesialoperasjoner og oppdrag for britisk og norsk etterretningstjenesten langs
norskekysten, minesveiping m.m. Marinen hadde 118 fartøyer under kommando fra juni 1940 til 8. mai 1945. 20 av fartøyene gikk tapt og 933 mann falt.

Det norske flyvåpenet under Den Annen Verdenskrig bestod av to avdelinger, nemlig Marinens flyvåpen og Hærens flyvåpen. I 1944 ble Luftforsvaret opprettet som egen forsvarsgren. Alle de norske skvadronene var integrert i – og operativt ledet av britiske Royal Air Force (RAF) gjennom krigen. De gjorde en formidabel innsats. Tap: 335 flyvere og bakkemannskaper.

Utenriksminister Espen Barth Eide og Hanne Krogh var suverene talere ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Erik Brauner legger ned krans på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Den norske brigaden i Skottland hadde som hovedoppgave å være i beredskap for å delta i frigjøringen av Norge. Flere i brigaden fikk overgang til Marinen, Luftforsvaret og SOE.

Britisk og norsk etterretningstjeneste støttet allierte operasjoner. Agentenes virksomhet
i Norge var omfattende. De ble satt inn – og tatt ut av Shetlandsgjengen, Marinens skøyte-
avdeling (Peterhead), MTB-er og maritime fly. Virksomheten ble koordinert fra Sjøforsvarets Overkommando som samarbeidet med Admiralitetet/RN og FD/FO. Kontradmiral Edvard Christian Danielsen, NK i Marinen, mottok Krigskorset i 1943 for denne effektive koordineringen (ref. KK Melien og KK Nilsen/ NTFS nr. 2 2025). Special Operations Executive (SOE) var en britisk hemmelig militæren- het, opprettet 19. juli 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirk- somhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i tysk-okkuperte land. Aksjonene i Norge ble gjennomført av «Norwegian Company No. 1»/SOE (for eksempel Måløyraidet og tungtvannsaksjonen). Prominente operatører i Hjemmestyrkene (som Gunnar Sønsteby) tilhørte også i «Norwegian Company No. 1». Shetlandsgjengen opererte som en del av SOE. Leif Andreas Larsen («Shetlandslarsen») ble en av våre høyest dekorerte sjøoffiserer.
SOE ble nedlagt i januar 1946. «Norwegian Company No. 1» ble til Linge-klubben.

Hjemmefronten

De kommunistiske sabotasjegruppene i Norge, som Osvald-gruppen og Pelle-gruppen,
gjennomførte omfattende sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten fra 22. juni 1941.
De ble imidlertid ikke ansett som en del av Hjemmefronten.

Hjemmefronten (MILORG og SIVORG) bygget seg opp til å bli en omfattende mot-
standsorganisasjon i det okkuperte Norge. Den bedrev alle former for motstand – fra
etterretningsoppdrag til illegale aviser. Fra høsten 1944 gjennomførte Hjemmefronten
militære sabotasjeaksjoner mot tyske mål.

Marianne Håwi og Erik Brauner på Honnørbryggen med bildet «Steget» 80 år etter.
Foto: Anne Katrine Paulsen.

En uforglemmelig markering på Normandieplassen 8 mai 2025

Foredragsmøte 26. mars 2025

Oberstløytnant Palle Ydstebø

Palle Ydstebø startet med sjøkrigen i Svartehavet og manglende luftvern da
krysseren «Moskva» ble senket i Svartehavet helt i begynnelsen av krigen. Selve
foredraget var bygget opp i 4 fase.

Fase 1 startet 18. mars 2014 da Russland annekterte Krim og Donbas, allerede i
2015 gikk vi over i fase 2 som ble en skyttergravskrig, imidlertid hadde Ukraina en
fordel med krigføringen for tidligere president Petro Poroshenko hadde startet med
en NATO-standard på sine styrker. I starten av 2022 begynte amerikansk etterretning
og rapporter om Russlands oppbyggingen av styrker, uten at Vesten hadde særlig tro
på at det ville føre til Putins «Militære spesialoperasjon». Russland hadde da 170
brigader, men disse var allerede begynt å bli utslitte for de hadde øvet vinterkrig i
flere måneder. Fase 3 av krigen startet med at Russlands gikk mot Kyiv 24. februar
2022 for å ta presidenten, og som vi alle vet, det var en helt mislykket operasjon som
medførte at man gikk over i fase 4 av krigen med tilbaketrekning, omgruppering og
overgang til en ren utmattelseskrig. Russland mobiliserte 300.000 mann etter de
store tapene ved Kharkiv. Så kom et stort tilbakeslag for russisk logistikk med det
uventede angrepet med en lastebil full av sprengstoff som satte Kertsjbrua over til
Krim ut av funksjon for en lengre periode.

Høsten 2022 starte så rakett og drone krigen, hvor ukrainerne viste stor innsats ved
at de skjøt ned ca 85 % av de iranske dronene, mange med 12,7 mm luftvern. Så
fulgte Ukrainas invasjon av Kursk i august 2023.

Den militære spesialoperasjonen har vært en katastrofe for Russland med enorme
tap både i Kursk og Donbas med opp mot 1500 soldater pr dag. Tapene av materiell
har nå kommet opp i 32.000 stridsvogner og kampkjøretøy og 25.000 artillerienhet
inkludert bombekaster. Russland har satt hele sitt produksjonsapparat til å produsere
militært materiell, men greier allikevel ikke å produsere mer enn å erstatte ca 20 % av
tapene. Satellittfotoer viser også at beredskapslagrene tømmes for materiell. Dette
materiellet har hatt store tap og det anslås at ca 50 % av beredskapslagrene nå er
tømt. Av det materiellet som er igjen er halvparten i så dårlig forfatning at det i
utgangspunktet er ubrukelig.

Ukraina har også lagt om sin produksjonskapasitet til militært materiell og det anslås
at de nå vil greie å produsere 4 millioner droner i året. Ukrainernes angrep på
Svartehavsflåten har medført at den gjenværende flåten er flyttet langt øst i
Svartehavet. Det mest spektakulære angrepet mot Svartehavsflåten var våren 2023
da en ubåt og et landgangsfartøy som lå i dokk på Krim mest sannsynlig ble totalt
ødelagt.

Nå ser det ut som Ukraina har greid å åpne en korridor fra Odessa ut i Svartehavet,
hvor man i det siste greide å sende 8 skip pr dag, som er det samme som før krigen.
Russlands økonomi er sterkt redusert, 80 % av landets inntekter kommer fra olje og
gass. Ukraina har hatt flere vellykkede angrep og har greid å redusere raffineri
kapasiteten med 25 % med sine droneangrep.

Krigen har i tillegg ført til at stor mangel på arbeidskraft i Russland og økonomien er
dårlig. Økonomien til EU, Canada, UK og EØS land er 13 ganger så stor som
Russlands.

Avslutningsvis: Hvordan går det med de nord-koreanske styrkene, det anslås at de
ha tapt ca 4000 mann av de 12000 de har blitt sendt i krigen!

Foredragsmøte 05. mars 2025

Kommandør Aslak Heen

Det er nå inngått kontrakt for bygging av 4 nye norske ubåter av typen 212 CD
(Common Design). De nye ubåtene er et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og
Norge, hvor det i utgangspunktet skulle bygges 6 båter: 4 norske og 2 tyske, som alle
skulle være helt like og hvor Norge skulle ha vedlikeholdsansvaret for alle båtene. I
forbindelse med en Forsvarskommisjonens anbefalinger ser det nå ut som at tallet på
norske ubåter blir 6, samtidig planlegger tyskerne med 6, med en opsjon på 3 til. Det
økte antallet ubåter har betydd at vedlikeholdsanlegget på Haakonsvern, som er
under bygging har måttet utvide sin kapasitet og man planlegger nå å bygge et
anlegg med 5 kaiposisjoner, en skipsheis og et vedlikeholds bygg med 4 haller.
Prosjektet har en kostnadsramme på 4 mrd kr. Dette anlegg vil imidlertid ikke ha
kapasitet for å vedlikeholde 12 ubåter, tyskerne arbeider derfor med å bygge opp et
verksted i Vismar, både for bygging og vedlikehold av de nye båtene.
I tillegg til prosjektkontoret i Norge er det Joint Program Office (JPO) i Kiel, hvor det
pr i dag er 10 nordmenn.

Dimensjonene på de nye båtene er enorme i forhold til de vi i Norge er vant med:
Båtene blir 73 m lange, 10 m brede, er 13 meter høye og har en dypgående i
overfatestilling på 7 m. Deplasement oppdykket blir på 2500 tonn og neddykket på
2800 tonn. Båtene vil få et diamantformet stealth skrog som skal redusere
refleksjoner fra aktiv sonar. Båtene har ingen penetrerende master. Med ny teknologi
vil da et rundskue kunne gjøres på 2 sekunder. De nye båtene vil ha torpedoer som
hovedvåpen med inntil 14 torpedoer, men er designet for også å skyte ut missiler og
sette ut undervannsdroner. Båtene vil få et luftuavhengig elektrisk fremdriftssystem
baser på brenselceller og batterier. Toktlengde er oppgitt til 41 dager.

Kontrakt for de første 6 båtene (4 norske og 2 tyske) ble inngått med Thüssen Krupp
Marine Systems (TKMS) 8. juli 2021 med en kontraktsum på euro 5,5 mrd. Etter
planene skal vi få overlevert første båt 1. august 2029, deretter følger en båt 18
måneder senere og følges med 1 båt pr år. Foreløpig plan for drift av de 6 norske
ubåter er at vi totalt skal ha 8 besetninger.

En meget god oppdatering av prosjekt: Nye undervannsbåter.

PS! Oppgitte dimensjoner og kapasiteter er sjekket mot data som ligger åpent på
Wikipedia!