SMS OSLO

Kontreadmiral Oliver Berdal – Sjøforsvarets status og veien videre

det interessant at Polen har valgt å bygge nye ubåter i Sverige. Mens det pågår såkalte fredsforhandlinger, blir byer og infrastruktur i Ukraina utsatt for stadige bombeangrep.

Norge som sjøfarts- og fiskerinasjon kan notere at vi i år vil eksportere laks for i
størrelses orden 170 milliarder kr, en økning fra 50 milliarder i 2010. Samtidig har vi
en avgjørende rolle som gassleverandør til Europa.

Geopolitisk er verden i et skifte med Asia i fokus. Kina med sin enorme økonomiske
makt overtar som største handelspartner både i Asia og Afrika, og det er
skremmende å se hvordan Kina har tilegnet seg herredømme som verdens største
skipsbygger. Kina bygger nå 53,3 % av verdens handelsflåte, Sør-Korea 29,1 %,
Japan 13,1 %, da er det igjen 4,5 % til resten av verden – et forbausende lite tall.
Dette er en utvikling til ettertanke når USA ikke greier å bygge fregatter. I tillegg til
skipsbyggingen dominerer Kina med produksjon av biler, hvor de når har en 40 %
andel, og Kina besitter enorme forekomster av sjeldne og verdifulle mineraler. Vesten
har rett og slett for lite ressurser og for liten industrikapasitet.
Til vår egen marine, mange har stilt spørsmålstegn ved at Norge sendte KNM «Roald
Amundsen» på 8 måneders tokt til Sør-Kina havet. Det har vakt oppsikt i Østen, men
betydd veldig mye. Japan satte enorm pris på flåtebesøk fra Norge, det første norske
flåtebesøk til landet. Man skal ikke glemme den operativ nytte det er å operere i så
lang periode med en stor flåtestyrke, ledet av det engelske hangarskipet HMS
«Prince of Wales» og hvor utrolig lærerikt det har vært å ha deployert et
engelsk helikopter om bord på KNM «Roald Amundsen» over lengere perioder. Våre
marinefartøyer har vist stor tilstedeværelse og vi har vist vilje. Alle våre
våpensystemer har blitt testet i løpet av året med meget gode resultater. Våre allierte
har vært med å teste våpensystemer både til havs og i våre skytefelt på land. En av
våre ubåter senket KNM «Trondheim», i tillegg senket amerikanske bombefly en
fregatt i Andfjorden, etter å ha fløyet fra USA sluppet bomber og returnerte direkte
hjem etter utført oppdrag. Vi har testet våpen mot en fjellvegg i Lyngen. Slike tester
har blitt vanskeligere å gjennomføre, for det er nå vanskelig å finne fjorder som ikke
er sperret med et oppdrettsanlegg. Året har vært preget av mange flåtebesøk,
spesielt må nevnes hangarskipet USS «Henry Ford» som har vært i norske farvann i
2 måneder og hatt 2 besøk til Oslo. I norske farvann har et amerikansk hangarskip den fordelen at den kan operere veldig fritt da det er lite sivil luftfart sammenliknet
med Middelhavet, og fartøyet har kunnet benytte norske skytefelt til øvelsesskyting.
Når det gjelder andre aktiviteter seiler våre kystvaktfartøyer opptil 320 døgn i året
med 2 besetninger, og hvor vi på de helikopterbærende fartøyene har hatt flere
besøk av danske maritime helikoptre, som også har blitt operert av norske
besetninger. Sjef SJØ var selvfølgelig også innom droner, som har forandret
krigføringen betydelig, men han bemerket at overflatedroner har utspilt mye av sin
rolle, imidlertid er det utrolig hvilken rolle og kapasitet billige sivile droner kan oppnå.
Det er vanskelig å gjemme seg når man blir utsatt for angrep med en sverm av
droner. Uansett er ubemannede farkoster fortsatt er utrolig viktige ressurs, spesielt
fjernstyre farkoster med subsea kapasiteter.

Produksjon av nye fartøyer er i gang, tyskerne viser imponerende produksjon av
ubåtene 212 CD klassen og i Storbritannia vil kuttingen av stål til første norske fregatt
starte i vinter. Når vi seer fremover til de nye standardfartøyene, menter Sjef SJØ at
det vil bli en god løsning, og håpet på at de ville bli bygget i Norge. Norge har mye
god erfaring med fartøyer på 90-100 m fra aktiviteter offshore.
En stor bekymring for en god suksessfaktor er personellet, og det er en stor mangel
på personell i aldersgruppen 35-50 år. Personellet er vår viktigste ressurs, og for å
holde på personellet om bord må vi satse på doble besetninger.

Dette var et interessant og engasjerende foredrag, med en etterfølgende meget god
spørsmålsperiode. Aktivitet i SMS/Oslo i 2025 er vel blåst, med rekordoppslutning på
57 tilstedeværende medlemmer.

Knut Holth-Larsen
Sekretær SMS/Oslo

Formann og sekretær i SMS, Oslo fikk i høst invitasjon fra foreningen «Scramble» til å delta på årets minneseremoni for Luftforsvarets Spitfire skvadroner 331 og 332, som deployerte til Grimbergen, Brussel, Belgia etter «Operation Overlord» – Invasjonen i Normandie 6. juni 1944. Minnesmerket ble finansiert, tegnet og produsert av foreningen «Scramble» og avduket 7. november 2016. Styret i SMS, Oslo føler at det er en link til våre seremonier ved «Normandiemonumentet» på Normandieplassen i Oslo, hvor vi har ansvar for arrangement og bekransninger/blomsterseremonier 8. og 17 mai. «Normandiemonumentet» ble avduket av daværende statsråd i Det kongelige forsvarsdepartement Bjørn Arild Gram (SP) 9. september 2022. Monumentet består av en minneplate med relieff av kysten av Normandie med de 5 strendene hvor invasjonen fant sted. I tillegg er navnene på 52 nordmenn som mistet livet ifm invasjonen inngravert: 31 fra Marinen (KNM «Svenner»), 16 fra Luftforsvaret, 4 fra Hæren og 1 fra Handelsflåten.

Da turen var bestemt, ble Chair Lady Eli Myrkaskog i NATOs Infrastucture Commettee kontaktet for å undersøke muligheten for en omvisning i det nye NATO hovedkvarteret – og det var det. Eli har mange års fartstid bak seg med NATO infrastruktur og var min kontorsjef da jeg arbeidet med fagfeltet som pensjonist i FMA på Kolsås. Nå som opplegget var klart, meldte det seg 3 pensjonister fra «infrastruktur familien».
Torsdag 13. november ble vi ønsket velkommen til hovedkvarteret av Eli og guide Nick som viste oss rundt. Omvisningen ble avsluttet med en hyggelig lunsj i restaurant Diplomat, og til slutt hadde vi et infrastrukturmøte i Den norske delegasjonen.

Terje Lund (FBT/FB), Knut Holth-Larsen (SMS), Diedrick Sturm (FBT/FB), norsk representant i Infrastruktur komitéen Kristin Bilberg, Chair lady Eli Myrkaskog , formann SMS, Oslo Erik Brauner og Martin Gamnes (SMS).

Fredag 14 november var det bekransning av minnesmerket i Grimbergen. I 2016 ble det avduket et minnesmerke over de norske flygernes innsats under 2. verdenskrig, for øvrig det eneste norske minnesmerke i Belgia. De norske Spitfire skvadronene hadde under krigen et totalt tap på 131 fly og 71 piloter omkom.

Den norske delegasjonen sammen med foreningen «Scramble» stod for arrangementet. Det var satt opp buss fra hotellet til flyplassen i Grimbergen. Kl 1100 startet arrangementet med taler av borgermesteren i Grimbergen, Sjef MMB generalløytnant Rolf Folland og leder for «Scramble» Carl Stousland.

Generalløytnant Rolf Folland og leder for «Scramble» Carl Stousland

Etterfulgte av kranse- og blomsterseremoni, den belgiske og norske nasjonal sangen ble spilt, bønnesignal blåst, avsluttet med ett minutts stillet for de fallende.

Deretter ble det kjørt kortesje med 12 gamle militær jeeper, lastebiler og motorsykler til Abbley Hotel hvor MMB hadde invitert til en meget hyggelig mottagelse for mer enn 100 gjester. En minnerik tur og et flott arrangemente.

Avslutningsvis vil jeg hedre de 16 flyverne fra Det norske luftforsvaret inngravert på «Normandiemonumentet»

Luftforsvarets personell som omkom ifm «Operation Overlord» 6/6-25/8-1944

Som det går frem av bilde av monumentet, står kun navnene på personene som mistet livet, øvrig informasjon om den enkelte har jeg hentet fra databasen «scramble.no/tng»

331 og 332 skvadronene er fortsatt operative og flyr i dag F35 med Ørland som base.

Knut Holth-Larsen
Reiseleder

Orlogskaptein Geir-Martin Leinebø

«Kystvaktens tilstedeværelse i Arktis»

som første norske fartøy på 90 grader nord. Arktis er et spennende område for både forskere og turister. Et fransk rederi har bygget et isforsterket cruiseskipet, C/S «Le Commandant Charcot». Leinebø har vært med dette fartøyet som is los 2 ganger til polpunktet, første gang 6.september 2021.

KV «Svalbard ble bygget i 2001, 103 m langt og et deplasement på 6375 tonn og med 50 manns besetning. For å operere i tung is er KV «Svalbard» egentlig en lettvekter, og det er på tross av at hun er Norges største og kraftigste isbryter. Da reketråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstredet 28. desember 2019 var det kun et fartøy i Norge som kunne komme tråleren til unnsetning, og det var KV «Svalbard». Mannskapet fra tråleren ble hentet av redningshelikopter. KV «Svalbard» måtte avbryte jule/nyttårsferie, og i løpet av 36 timer var de på vei fra Sortland til Svalbard. KV «Svalbard» fikk tømt tråleren for diesel, men kunne ikke, under rådende vinterforhold, redde tråleren.

I tillegg til tokt til polpunktet har KV «Svalbard» vært på tokt østover i Beauforthavet i 2020, da oppdraget var å hente en forskningsrigg for Nansensenteret som hadde vært på drift i isen ett år. Seilasene i isen er krevende, til tross for at is tykkelsen rundt polpunktet i løpet av de siste årene har blitt redusert fra ca 4 m til mellom 1,5 og 2,5 m er det skrugarder på opptil 10 m som det er umulig for KV «Svalbard» å forsere. Fartøyet har imidlertid den fordel at fremdriften er med 2 podder som henger på undersiden av skroget og ved bakking i isen kan de knuse/gnage seg gjennom mindre skrugarder, dette i motsetning til en annen norsk isbryter RV «Kronprins Haakon» som har dyser rundt propellene, ved bakking i isen har dette fartøyet den ulempe at det vil pakke seg is i dysene som kan skade propellene.

Hva skjer ellers i verden når det gjelder isbryterkapasitet. Russerne ligger langt fremme her. Deres nyeste isbryter har et fremdriftsmaskineri på 60 Mw, KV «Svalbard» har 10 Mw. Russerne er i ferd med å bygge en isbryter på 68.000 ton med et fremdriftsmaskineri på 120 Mw (150000 HK). USA med sin Coast Guard har planer om å bygge 11 nye isbrytere. US Coast Guard har hatt med representanter på flere tokt med KV «Svalbard». Leinebø er noe forundret over at amerikanerne ikke sender de samme personene på flere tokt for å bygge opp erfaring og kompetanse, i istedenfor at de stadig skifte mannskaper. Canada har planer om 20 nye isbrytere, hvor av noen vil være isforsterkede fregatter. Danmark satser på isbryter kapasitet til Grønland og Sverige har også planer for ny isbryter kapasitet i Bottenviken, Tyskland har kontrahert en ny RV «Polarstern» et fartøy på 160 m til en kostnad på 1,2 mrd Euro, Kina bygger isbrytere og UK har en isbryter HMS «Protector», tidligere «Polar Bjørn» som Royal Navy kjøpte av GC Rieber Shipping i 2013. Som sakt er det mange land som satser på isbryter kapasitet til bruk i Arktis, da er det beklagelig at KV «Svalbard» ikke er kraftig nok til å kunne operere rundt Svalbard hele året. Leinebø ønsker seg 2 isbrytere som er sterkt nok til å ramme seg gjennom skrugarder og operere rundt Svalbard hele året – det er viktig for tilstedeværelsen og suverenitetshevdelse, likeledes må vi vise flagget med et gråmalt kystvaktfartøy i Antarktis, det er gått over 35 år siden K/V «Andenes» var der. (2 tokt: 1984-85 og 1989-90).

Hva skjer så med helikoptre til Kystvakten: Seahawk skal komme i 2027-28!

Til ettertanke etter Leinebøs foredrag: Norge har idag ikke maritime kapasiteter til hevde suverenitet ved tilstedeværelse rundt Svalbard hele året!

Knut Holth-Larsen
Referent

«To skritt bak Stoltenberg i 10 år»

Foredrag 1.oktober 2025

gitt ut sin bok: «På min vakt», hvor han har noen kritiske kommentarer til den amerikanske presidenten. Vi står i en vanskelig tid hvor idelogier er på kollisjonskurs. Enhver stat er suveren, men vi har flere og flere autoritære stater.

Krigen i Ukraina er bekymringsfull. Ukraina har i den senere tid tatt tilbake noe land mot nord både i Belarus og Russland, men Russland har et ørlite overtak med alvorlig tap av materiell og soldater. Dagens taktikk er om å gjøre og ødelegge ukrainsk infrastruktur.

Dagens hybridtrussel anser han som lav, men han stiller spørsmål ved sabotasjer mot svensk telecom og hvem som står bak droneaktiviteten i Danmark. Spørsmålet med droneaktiviteten er om vi skal behold luftvern selv eller sende det som hjelp til Ukraina?

Russland står for flere grensekrenkelser i det siste som kan utløse Artikkel 4 tiltak, utenat noe er gjort fra NATOs side. Det er tydelig at Putin ønsker kontroll over hele kystlinjen til Ukraina mot Svartehavet. Putins klare budskap er at militær makt skal lønne seg.

Europa må viser sin styrke. Europa har en befolkning som er 3,5 ganger større enn Russlands og har mye større og bedre økonomi.

Eide viste også stor bekymring for Kina som er så stort territorielt og tilegner seg stadig større markedsandeler når det gjelder ny teknologi som elektriske biler og busser, droner og 5G
samband. Det er jo skremmende når norsk politiet overvåker våre grenser med kinesiske droner, kinesiske busser har transportoppdrag inn på E-tjenestens område på Lutvann og man observerer stadig kinesiske biler som står parkert nær statsministerens bolig.

Når det gjelder vårt forhold til USA snakket Eide om at Trump måler alt i penger. Han har i NATOs toppmøte fått igjennom at landene skal øke sine forsvarsbudsjetter til 3 %.

«Burden sharing» er et viktig prinsipp i NATO, hvordan skal vi håndtere droner og andre trusler. Eide mener det er en tragedie at Norge ikke er med i EU. Det er jo en interessant tanke at 500 millioner europeere ber 300 millioner amerikanere om å hjelpe oss mot en trussel fra 140 millioner russere.

Før Eide avsluttet sitt foredrag var han innom de økte norske forsvarsbudsjettene med 635 milliarder kr frem til 2036, med bygging av 28 nye fartøyer til Sjøforsvaret og etableringen av en brigade i Finnmark – en brigade som skal være der – den skal ikke flytte på seg. I sin tid som generalsekretær for NATO møtte Stoltenberg 3 amerikanske presidenter, militær rådgiveren og generalsekretæren reiste alltid med hvert sitt fly og hadde med dobbelt sett med dresser.

Stoltenberg møtte også Paven i Roma, hvor Paven skal ha uttalt:
«If you want peace, prepare for war!»

Nok et interessant foredrag i regi av SMS, Oslo.

Knut Holth-Larsen
Referent

Minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025

Av kommandørkaptein (p) Steinar R. Paulsen og Anne Katrine Paulsen (foto)

Norges forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav setter foten på Honnørbryggen i Oslo den 13. mai 1945. Bildet er tatt av svenske Lennart Håwi for avisen Expressen. Bildet ble kalt «Steget» i Norge og kåret til «Årets bilde» (1945) i Sverige av Pressfotografernas Klubb. Datteren, Marianne Håwi bor i Gøteborg og kom til Norge for å overrekke fotografiet og delta i minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025.

Tilbakeblikk

Den 12. mai 1945 forlot en britisk marinestyrke Rosyth i Scotland med kurs for Oslo. Styrkesjefen var Flag Officer Norway, Rear Admiral J.S. McL. Ritchie om bord i krysseren HMS «Devonshire». Hans styrke bestod ellers av krysseren HMS «Apollo», krysseren HMS «Ariadne» og jagerne HMS «Iroquis», HMS «Savage», HMS «Scourge» og HMS «Arundel». Styrkesjefens oppdrag var å bringe vår forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav (embarkert HMS «Apollo») trygt hjem til Norge.

Den 13. mai ankom styrken Oslo. Sjaluppen fra HMS «Apollo» tok HKH Kronprins Olav til Honnørbryggen der han steg i land iført engelsk battledress og med pistol ved hoften (forsidebildet). Han ble mottatt av en jublende menneskemengde. Ved den tyske kapitulasjonen stod det godt over 300 000 tyske soldater i Norge. Dertil kom norske gestapister og nazister som utgjorde en større trussel mot HKH Kronprins Olav i maidagene enn de tyske soldatene som var under militær kommando. Imidlertid tok norske myndigheter kontroll. Allerede den 17. mai kunne HKH Kronprinsen motta sine landsmenns hyllest fra slottsbalkongen.

Veteran og frigjøringsdagen i Oslo/ den maritime delen

I mange år bleknet Sjømilitære Samfund/ Avdeling Oslos (SMS/Oslo) minnemarkering ved Normandiemonumentet og Orlogsgasten i forhold til de øvrige markeringene i og omkring Oslo. Under SMS/Oslos formann, kapteinløytnant Erik Brauners lederskap, har markeringen av Utefrontens krigsinnsats vokst fra år til år (Styret i SMS/Oslo: Erik Brauner, Knut Holth-Larsen, Per Svartefoss og Nils Kjus). I år ble det en stor og verdigmarkering av Utefrontens innsats under Den Annen Verdenskrig. Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Sjef FOH Viseadmiral Rune Andersen, Leder Stortingets Utenriks – og forsvarskomité Ine Marie Eriksen Søreide, Ordfører i Oslo Anne Lindboe, Skipssjef KV «Jan Mayen» Kommandørkaptein Jonas Lauten, Commanding Officer HMS «St Albans» Commander Matt Teare, Havnedirektør Ingvar M Mathisen og Marianne Håwi (datteren til fotografen som tok «Årets Bilde» 1945) var til stede. Det samme var alle forsvarsattacheene i Oslo, representanter for SMS, representanter fra øvrige maritime organisasjoner og et betydelig publikum. KV «Jan Mayen» stilte garde. Etter formannens utmerkede tale var det kransnedleggelse på «Orlogsgasten» ved OK Erik Brauner, FM Tore O. Sandvik og Cdr. Matt Teare. Deretter var det krans- nedleggelse på Normandie-monumentet ved stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide og KK Jan Lauten.

Oppstilling ved KV «Jan Mayen». Foto: Anne Katrine Paulsen.

Havnedirektør Ingvar M Mathisen inviterte deretter på kaffe og bløtkake i Administrasjonsbygget skur 38 på kaien. Etter en meget hyggelig sammenkomst, gikk de fleste av oss via Honnørbryggen hvor Marianne Håwi, datteren til Lennart Håwi som tok
«Årets bilde» i 1945, ble foreviget sammen med Erik Brauner. Deretter forflyttet vi
oss til Bygdøynes. Der samlet vi oss, sammen med et stort antall deltagere ved
«Krigsseilermonumentet», der vi mintes Handelsflåtens store bidrag til seieren i 1945.
Arrangør: Norsk Maritimt Museum. Velkomst ved avdelingsdirektør Elisabeth S. Koren.
Utenriksminister Espen Barth Eide holdt en utmerket tale på vegne av regjeringen. Hanne
Krogh holdt hovedtalen (den vil bli gjengitt i NTFS i løpet av året). Deretter fulgte bekrans-
ning av Krigsseilermonumentet. Det Norske Sjømannskor deltok under seremonien og stod for en stemningsfull underholdning under den påfølgende kaffe & wienerbrød
– stunden i museets Sentralhall.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Marianne Håwi og Erik Brauer ved «Orlogsgasten». Foto: Anne Katrine Paulsen.

Viktige deltagere på Normandieplassen. Foto: Anne Katrine Paulsen.

HM Kongen og hans hus som inspirasjon for utefronten og hjemmefronten under den annen verdenskrig

Utefronten

Nortraship: Lederen for USAs sjøfarts- direktorat uttalte i 1941 at den norske handelsflåten hadde en betydelig verdi tilsvarende en million mann for de alliertes krigsinnsats. I en periode kom 40prosent av alle oljeprodukter til Storbritannia på norsk kjøl. Winston Churchills parlamentsekretær, Philip Noel Baker, uttalte i april 1942 at «norske tankskip er for slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfire – flyene var i slaget om Storbritannia». Handelsflåten mistet 55 skip og 377 mann før april 1940. Mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945 mistet Handelsflåten 432 skip og 3114 mann, hvorav 906 var utenlandske sjøfolk.

Marinen bygget seg raskt opp i Storbritannia, og deltok umiddelbart i alle typer allierte operasjoner som konvoiering, MTB-raids på norskekysten, legging av miner i franske
elver, spesialoperasjoner og oppdrag for britisk og norsk etterretningstjenesten langs
norskekysten, minesveiping m.m. Marinen hadde 118 fartøyer under kommando fra juni 1940 til 8. mai 1945. 20 av fartøyene gikk tapt og 933 mann falt.

Det norske flyvåpenet under Den Annen Verdenskrig bestod av to avdelinger, nemlig Marinens flyvåpen og Hærens flyvåpen. I 1944 ble Luftforsvaret opprettet som egen forsvarsgren. Alle de norske skvadronene var integrert i – og operativt ledet av britiske Royal Air Force (RAF) gjennom krigen. De gjorde en formidabel innsats. Tap: 335 flyvere og bakkemannskaper.

Utenriksminister Espen Barth Eide og Hanne Krogh var suverene talere ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Erik Brauner legger ned krans på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Den norske brigaden i Skottland hadde som hovedoppgave å være i beredskap for å delta i frigjøringen av Norge. Flere i brigaden fikk overgang til Marinen, Luftforsvaret og SOE.

Britisk og norsk etterretningstjeneste støttet allierte operasjoner. Agentenes virksomhet
i Norge var omfattende. De ble satt inn – og tatt ut av Shetlandsgjengen, Marinens skøyte-
avdeling (Peterhead), MTB-er og maritime fly. Virksomheten ble koordinert fra Sjøforsvarets Overkommando som samarbeidet med Admiralitetet/RN og FD/FO. Kontradmiral Edvard Christian Danielsen, NK i Marinen, mottok Krigskorset i 1943 for denne effektive koordineringen (ref. KK Melien og KK Nilsen/ NTFS nr. 2 2025). Special Operations Executive (SOE) var en britisk hemmelig militæren- het, opprettet 19. juli 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirk- somhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i tysk-okkuperte land. Aksjonene i Norge ble gjennomført av «Norwegian Company No. 1»/SOE (for eksempel Måløyraidet og tungtvannsaksjonen). Prominente operatører i Hjemmestyrkene (som Gunnar Sønsteby) tilhørte også i «Norwegian Company No. 1». Shetlandsgjengen opererte som en del av SOE. Leif Andreas Larsen («Shetlandslarsen») ble en av våre høyest dekorerte sjøoffiserer.
SOE ble nedlagt i januar 1946. «Norwegian Company No. 1» ble til Linge-klubben.

Hjemmefronten

De kommunistiske sabotasjegruppene i Norge, som Osvald-gruppen og Pelle-gruppen,
gjennomførte omfattende sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten fra 22. juni 1941.
De ble imidlertid ikke ansett som en del av Hjemmefronten.

Hjemmefronten (MILORG og SIVORG) bygget seg opp til å bli en omfattende mot-
standsorganisasjon i det okkuperte Norge. Den bedrev alle former for motstand – fra
etterretningsoppdrag til illegale aviser. Fra høsten 1944 gjennomførte Hjemmefronten
militære sabotasjeaksjoner mot tyske mål.

Marianne Håwi og Erik Brauner på Honnørbryggen med bildet «Steget» 80 år etter.
Foto: Anne Katrine Paulsen.

En uforglemmelig markering på Normandieplassen 8 mai 2025