Minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025
Av kommandørkaptein (p) Steinar R. Paulsen og Anne Katrine Paulsen (foto)
Norges forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav setter foten på Honnørbryggen i Oslo den 13. mai 1945. Bildet er tatt av svenske Lennart Håwi for avisen Expressen. Bildet ble kalt «Steget» i Norge og kåret til «Årets bilde» (1945) i Sverige av Pressfotografernas Klubb. Datteren, Marianne Håwi bor i Gøteborg og kom til Norge for å overrekke fotografiet og delta i minneseremoniene i Oslo den 8. mai 2025.
Tilbakeblikk
Den 12. mai 1945 forlot en britisk marinestyrke Rosyth i Scotland med kurs for Oslo. Styrkesjefen var Flag Officer Norway, Rear Admiral J.S. McL. Ritchie om bord i krysseren HMS «Devonshire». Hans styrke bestod ellers av krysseren HMS «Apollo», krysseren HMS «Ariadne» og jagerne HMS «Iroquis», HMS «Savage», HMS «Scourge» og HMS «Arundel». Styrkesjefens oppdrag var å bringe vår forsvarssjef, general HKH Kronprins Olav (embarkert HMS «Apollo») trygt hjem til Norge.
Den 13. mai ankom styrken Oslo. Sjaluppen fra HMS «Apollo» tok HKH Kronprins Olav til Honnørbryggen der han steg i land iført engelsk battledress og med pistol ved hoften (forsidebildet). Han ble mottatt av en jublende menneskemengde. Ved den tyske kapitulasjonen stod det godt over 300 000 tyske soldater i Norge. Dertil kom norske gestapister og nazister som utgjorde en større trussel mot HKH Kronprins Olav i maidagene enn de tyske soldatene som var under militær kommando. Imidlertid tok norske myndigheter kontroll. Allerede den 17. mai kunne HKH Kronprinsen motta sine landsmenns hyllest fra slottsbalkongen.
Veteran og frigjøringsdagen i Oslo/ den maritime delen
I mange år bleknet Sjømilitære Samfund/ Avdeling Oslos (SMS/Oslo) minnemarkering ved Normandiemonumentet og Orlogsgasten i forhold til de øvrige markeringene i og omkring Oslo. Under SMS/Oslos formann, kapteinløytnant Erik Brauners lederskap, har markeringen av Utefrontens krigsinnsats vokst fra år til år (Styret i SMS/Oslo: Erik Brauner, Knut Holth-Larsen, Per Svartefoss og Nils Kjus). I år ble det en stor og verdigmarkering av Utefrontens innsats under Den Annen Verdenskrig. Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Sjef FOH Viseadmiral Rune Andersen, Leder Stortingets Utenriks – og forsvarskomité Ine Marie Eriksen Søreide, Ordfører i Oslo Anne Lindboe, Skipssjef KV «Jan Mayen» Kommandørkaptein Jonas Lauten, Commanding Officer HMS «St Albans» Commander Matt Teare, Havnedirektør Ingvar M Mathisen og Marianne Håwi (datteren til fotografen som tok «Årets Bilde» 1945) var til stede. Det samme var alle forsvarsattacheene i Oslo, representanter for SMS, representanter fra øvrige maritime organisasjoner og et betydelig publikum. KV «Jan Mayen» stilte garde. Etter formannens utmerkede tale var det kransnedleggelse på «Orlogsgasten» ved OK Erik Brauner, FM Tore O. Sandvik og Cdr. Matt Teare. Deretter var det krans- nedleggelse på Normandie-monumentet ved stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide og KK Jan Lauten.
Oppstilling ved KV «Jan Mayen». Foto: Anne Katrine Paulsen.
Havnedirektør Ingvar M Mathisen inviterte deretter på kaffe og bløtkake i Administrasjonsbygget skur 38 på kaien. Etter en meget hyggelig sammenkomst, gikk de fleste av oss via Honnørbryggen hvor Marianne Håwi, datteren til Lennart Håwi som tok
«Årets bilde» i 1945, ble foreviget sammen med Erik Brauner. Deretter forflyttet vi
oss til Bygdøynes. Der samlet vi oss, sammen med et stort antall deltagere ved
«Krigsseilermonumentet», der vi mintes Handelsflåtens store bidrag til seieren i 1945.
Arrangør: Norsk Maritimt Museum. Velkomst ved avdelingsdirektør Elisabeth S. Koren.
Utenriksminister Espen Barth Eide holdt en utmerket tale på vegne av regjeringen. Hanne
Krogh holdt hovedtalen (den vil bli gjengitt i NTFS i løpet av året). Deretter fulgte bekrans-
ning av Krigsseilermonumentet. Det Norske Sjømannskor deltok under seremonien og stod for en stemningsfull underholdning under den påfølgende kaffe & wienerbrød
– stunden i museets Sentralhall.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik, Marianne Håwi og Erik Brauer ved «Orlogsgasten». Foto: Anne Katrine Paulsen.
Viktige deltagere på Normandieplassen. Foto: Anne Katrine Paulsen.
HM Kongen og hans hus som inspirasjon for utefronten og hjemmefronten under den annen verdenskrig
Utefronten
Nortraship: Lederen for USAs sjøfarts- direktorat uttalte i 1941 at den norske handelsflåten hadde en betydelig verdi tilsvarende en million mann for de alliertes krigsinnsats. I en periode kom 40prosent av alle oljeprodukter til Storbritannia på norsk kjøl. Winston Churchills parlamentsekretær, Philip Noel Baker, uttalte i april 1942 at «norske tankskip er for slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfire – flyene var i slaget om Storbritannia». Handelsflåten mistet 55 skip og 377 mann før april 1940. Mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945 mistet Handelsflåten 432 skip og 3114 mann, hvorav 906 var utenlandske sjøfolk.
Marinen bygget seg raskt opp i Storbritannia, og deltok umiddelbart i alle typer allierte operasjoner som konvoiering, MTB-raids på norskekysten, legging av miner i franske
elver, spesialoperasjoner og oppdrag for britisk og norsk etterretningstjenesten langs
norskekysten, minesveiping m.m. Marinen hadde 118 fartøyer under kommando fra juni 1940 til 8. mai 1945. 20 av fartøyene gikk tapt og 933 mann falt.
Det norske flyvåpenet under Den Annen Verdenskrig bestod av to avdelinger, nemlig Marinens flyvåpen og Hærens flyvåpen. I 1944 ble Luftforsvaret opprettet som egen forsvarsgren. Alle de norske skvadronene var integrert i – og operativt ledet av britiske Royal Air Force (RAF) gjennom krigen. De gjorde en formidabel innsats. Tap: 335 flyvere og bakkemannskaper.
Utenriksminister Espen Barth Eide og Hanne Krogh var suverene talere ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.
Erik Brauner legger ned krans på Bygdøynes. Foto: Anne Katrine Paulsen.
Den norske brigaden i Skottland hadde som hovedoppgave å være i beredskap for å delta i frigjøringen av Norge. Flere i brigaden fikk overgang til Marinen, Luftforsvaret og SOE.
Britisk og norsk etterretningstjeneste støttet allierte operasjoner. Agentenes virksomhet
i Norge var omfattende. De ble satt inn – og tatt ut av Shetlandsgjengen, Marinens skøyte-
avdeling (Peterhead), MTB-er og maritime fly. Virksomheten ble koordinert fra Sjøforsvarets Overkommando som samarbeidet med Admiralitetet/RN og FD/FO. Kontradmiral Edvard Christian Danielsen, NK i Marinen, mottok Krigskorset i 1943 for denne effektive koordineringen (ref. KK Melien og KK Nilsen/ NTFS nr. 2 2025). Special Operations Executive (SOE) var en britisk hemmelig militæren- het, opprettet 19. juli 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirk- somhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i tysk-okkuperte land. Aksjonene i Norge ble gjennomført av «Norwegian Company No. 1»/SOE (for eksempel Måløyraidet og tungtvannsaksjonen). Prominente operatører i Hjemmestyrkene (som Gunnar Sønsteby) tilhørte også i «Norwegian Company No. 1». Shetlandsgjengen opererte som en del av SOE. Leif Andreas Larsen («Shetlandslarsen») ble en av våre høyest dekorerte sjøoffiserer.
SOE ble nedlagt i januar 1946. «Norwegian Company No. 1» ble til Linge-klubben.
Hjemmefronten
De kommunistiske sabotasjegruppene i Norge, som Osvald-gruppen og Pelle-gruppen,
gjennomførte omfattende sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten fra 22. juni 1941.
De ble imidlertid ikke ansett som en del av Hjemmefronten.
Hjemmefronten (MILORG og SIVORG) bygget seg opp til å bli en omfattende mot-
standsorganisasjon i det okkuperte Norge. Den bedrev alle former for motstand – fra
etterretningsoppdrag til illegale aviser. Fra høsten 1944 gjennomførte Hjemmefronten
militære sabotasjeaksjoner mot tyske mål.
Marianne Håwi og Erik Brauner på Honnørbryggen med bildet «Steget» 80 år etter.
Foto: Anne Katrine Paulsen.