Orlogskaptein Geir-Martin Leinebø
«Kystvaktens tilstedeværelse i Arktis»
Orlogskaptein Leinebø har vært skipssjef på KV «Svalbard» fra 2017. Totalt har han 19 år bak seg som skipssjef i Kystvakten. Leinebø startet sin maritime karrierer som fisker, og hadde noen tanker om det kanskje hadde vært mer innbringende, ellers hadde Leinebø bekymringer for at kompetansen for operasjoner i arktiske farvann ikke er som før, da vi hadde selfangere og reketrålere som opererte inne i isen. I dag er det spesielt russerne som opererer i farvannene. Leinebø har vært 2 ganger til Nordpolen med KV«Svalbard», første gang i 21. august 2019,
som første norske fartøy på 90 grader nord. Arktis er et spennende område for både forskere og turister. Et fransk rederi har bygget et isforsterket cruiseskipet, C/S «Le Commandant Charcot». Leinebø har vært med dette fartøyet som is los 2 ganger til polpunktet, første gang 6.september 2021.
KV «Svalbard ble bygget i 2001, 103 m langt og et deplasement på 6375 tonn og med 50 manns besetning. For å operere i tung is er KV «Svalbard» egentlig en lettvekter, og det er på tross av at hun er Norges største og kraftigste isbryter. Da reketråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstredet 28. desember 2019 var det kun et fartøy i Norge som kunne komme tråleren til unnsetning, og det var KV «Svalbard». Mannskapet fra tråleren ble hentet av redningshelikopter. KV «Svalbard» måtte avbryte jule/nyttårsferie, og i løpet av 36 timer var de på vei fra Sortland til Svalbard. KV «Svalbard» fikk tømt tråleren for diesel, men kunne ikke, under rådende vinterforhold, redde tråleren.
I tillegg til tokt til polpunktet har KV «Svalbard» vært på tokt østover i Beauforthavet i 2020, da oppdraget var å hente en forskningsrigg for Nansensenteret som hadde vært på drift i isen ett år. Seilasene i isen er krevende, til tross for at is tykkelsen rundt polpunktet i løpet av de siste årene har blitt redusert fra ca 4 m til mellom 1,5 og 2,5 m er det skrugarder på opptil 10 m som det er umulig for KV «Svalbard» å forsere. Fartøyet har imidlertid den fordel at fremdriften er med 2 podder som henger på undersiden av skroget og ved bakking i isen kan de knuse/gnage seg gjennom mindre skrugarder, dette i motsetning til en annen norsk isbryter RV «Kronprins Haakon» som har dyser rundt propellene, ved bakking i isen har dette fartøyet den ulempe at det vil pakke seg is i dysene som kan skade propellene.
Hva skjer ellers i verden når det gjelder isbryterkapasitet. Russerne ligger langt fremme her. Deres nyeste isbryter har et fremdriftsmaskineri på 60 Mw, KV «Svalbard» har 10 Mw. Russerne er i ferd med å bygge en isbryter på 68.000 ton med et fremdriftsmaskineri på 120 Mw (150000 HK). USA med sin Coast Guard har planer om å bygge 11 nye isbrytere. US Coast Guard har hatt med representanter på flere tokt med KV «Svalbard». Leinebø er noe forundret over at amerikanerne ikke sender de samme personene på flere tokt for å bygge opp erfaring og kompetanse, i istedenfor at de stadig skifte mannskaper. Canada har planer om 20 nye isbrytere, hvor av noen vil være isforsterkede fregatter. Danmark satser på isbryter kapasitet til Grønland og Sverige har også planer for ny isbryter kapasitet i Bottenviken, Tyskland har kontrahert en ny RV «Polarstern» et fartøy på 160 m til en kostnad på 1,2 mrd Euro, Kina bygger isbrytere og UK har en isbryter HMS «Protector», tidligere «Polar Bjørn» som Royal Navy kjøpte av GC Rieber Shipping i 2013. Som sakt er det mange land som satser på isbryter kapasitet til bruk i Arktis, da er det beklagelig at KV «Svalbard» ikke er kraftig nok til å kunne operere rundt Svalbard hele året. Leinebø ønsker seg 2 isbrytere som er sterkt nok til å ramme seg gjennom skrugarder og operere rundt Svalbard hele året – det er viktig for tilstedeværelsen og suverenitetshevdelse, likeledes må vi vise flagget med et gråmalt kystvaktfartøy i Antarktis, det er gått over 35 år siden K/V «Andenes» var der. (2 tokt: 1984-85 og 1989-90).
Hva skjer så med helikoptre til Kystvakten: Seahawk skal komme i 2027-28!
Til ettertanke etter Leinebøs foredrag: Norge har idag ikke maritime kapasiteter til hevde suverenitet ved tilstedeværelse rundt Svalbard hele året!
Knut Holth-Larsen
Referent
